Musikkanalyse

Denne artikkelen er for deg som ønsker å lære om noen av de grunnleggende verktøyene i musikkanalyse.

Kanskje kjenner du det fra diktanalyser i norskfaget. Hvor mange strofer og vers har diktet? Hvordan er diktets rim og rytme, og hva betyr diktet?

I musikkanalyse er det selvfølgelig musikk man analyserer. Man deler et stykke musikk opp i deler og undersøker kanskje alle sammen, eller kanskje kun et enkelt aspekt av stykket.

Det er utroligt mange ting å undersøke i et musikkstykke. I dette avsnittet kan du lese om hvordan man kan analysere noen av de viktigste bestandsdelene, som musikken vanligvis består av: 

Form, harmoni (akkorder), melodi, rytme/groove.

Hvis det også er sang til musikken, kan man også analysere teksten og dens relation til musikken.

Harmonisk analyse

I harmonisk analyse analyserer man harmonien – dvs. at det er akkorderne man undersøker. Man bruker forskjellige metoder. Her kan du lese om de mest brukte: Trinnanalyse og funksjonsanalyse. Metodene passer på hver deres genre.

Trinnanalyse er f.eks. bra til jazz, blues, rock og pop, mens funksjonsanalyse er best til klassisk musikk fra – grovt sagt – 1700-1900, men også noe av nåtidens popmusikk.

Trinnanalyse

I en trinnanalyse gir man akkordene et trinn-tall, alt etter hvilket skalatrinn den enkelte akkord har grunntone på. Man skriver dem med romertall. Hvis du skulle ha glemt hvordan man skriver romertall, har du her en liten oversikt:

Hvis et trinn heves eller senkes i forhold til en alminnelig durskala angis det med b og # foran romertallet. Fra der angir man tonekjønn og utvidelsen på akkorden.

Angivelse av tonekjønnet

Tonekjønnet kan man enten vise ved å skrive store og små romertall – store for dur, små for moll – eller ved å skrive et ’m’ etter tallet i moll-akkorder. Vi anbefaler å angi tonekjønnet med store og små bokstaver for å skille det av fra besifring. Her er et eksempel i C-dur:

Typiske mønstre man kan lete etter er ii-V-I-kadenser (uttales: 2-5-1-kadenser) eller 12-takts-blues:

Fremgangsmåte

• Finn tonearten
  Det første man gjør i trinnanalysen er å undersøke hvilken toneart musikken er – på hvilken akkord hører man ’hjemme’? Man kan enten lytte seg frem til det, eller kikke i sine noter, hvor man noen ganger kan se det på sangens faste fortegn (hvis man kan sin kvintsirkel) og på start- og/eller slutt-akkord. 

• Skriv ned durskalaen med grunntone fra sangens grunntone
  Når du har funnet ut av hvilken akkord det er i kan du skrive ned en durskala med grunntonen på sangen for å hjelpe deg i analysearbeidet. Hvis sangen f.eks. går i C-dur og det kommer en Eb-akkord, kan du se at Eb ligger en halv tone under skalaens tredje tone, og at trinn betegnelsen derfor må være bIII. 

• Trinn-analysér alle (relevante) akkorder
  Når er det bare å analysere igjennom fra ende til annen – eller hvilken del av sangen du vil undersøke.

• Bruk analysen – let etter mønstre og strukturer

Hva skal du bruke analysen til? Bruk den til å undersøke om det er bestemte mønstre og strukturer som ligger bak akkordene i sangen. Rekkefølgen I-V-ii-vi viser f.eks, at det er kvartfall i bassen som styrer akkord-rundgangen.

I-ii-iii-IV viser tydelig at grunntonen stiger ett trinn for hver nye akkord.

I-bIII-bVII-I viser at det spilles durakkorder med grunntoner fra en mollskala, altså at det er snakk om rockharmoni. Med andre ord: Bruk din viten fra analysen! Undersøk den grundig.

Funksjonsanalyse

I en funksjonsanalyse undersøker man hvilken funksjon en akkord har i forhold til tonearten, samt de forrige og etterfølgende akkorder. Det er vanskeligt å forklare hva det menes med ’funksjon’, men man kan si at det er en fortolkning eller forklaring av akkordens rolle eller virkning i det harmoniske forløp.

Hovedfunksjonene

Funksjonsteorien sier, at det er tre og kun tre hovedfunksjoner:

• Tonika (forkortet T). Grunntone på I, i C-dur: C

• Dominant (forkortet D). Grunntone på V, i C-dur: G

• Subdominant (forkortet S). Grunntone på IV, i C-dur: F

Men det er selvfølgelig andre akkorder enn C, F og G i musikken. Disse andre akkordene representerer på forskjellig vis T, S eller D. Man kan si at de har en tonial, dominant eller subdominant funksjon. Ofte kan akkorder i avstand fra T, S eller D uttrykke disse hovedfunksjoner.

Det vil si at all funksjonsharmonisk musikk grovt sagt kun består av tonale kadenser. Disse kadenser kan utvides eller forkortes, flettes inn i hverandre, moduleres osv.

Det er disse mønstre en funksjonsanalyse undersøker:

Tonika
Har kjennetegnet ved å ha en grunntone på musikkens første trinn. Det er på den akkorden man hører ’hjemme’ og musikken finner hvile.

Dominanten:
Har kjennetegnet ved å ha grunntonen på musikkens femte trinn og alltid være en dur-akkord. En moll-akkord på musikkens femte trinn er altså ikke en riktig dominant. Akkorden heller mot tonika, noen ganger lyder det nærmest som om at den gjerne vil gå over til å bli tonika. Det er oftest dominantakkorder som endres eller utvides med f.eks. lille-septim eller none.

Subdominant:
Er kjennetegnet ved å ha sin grunntone på musikkens fjerde trinn. I dur-musikk er den oftest en dur-akkord og i moll-musikk er den oftest en moll-akkord, men det skjer også ofte at den kan skifte tonekjønn. Det er spesielt en klisjé i romantisk musikk å ha en moll-subdominant i en dur-sang. Den utvides som oftest med stor sekst.

Tonal kadens og affinitet

Den tonale kadens er grunnstenen i funksjonsharmonien og funksjonsteorien. I løpet av en tonal kadens høres alle skalaens syv toner og det skapes dermed en klar fornemmelse av tonearten. Den tonale kadens består av funksjonene i den bestemte rækkefølge:

Man sier at det er tre slags affiniteter (affinitet betyr slektskap) mellom disse akkordene som er viktige for funksjonsteorien:

• Kvintfallsaffinitet: Grunntonen faller en kvint ned fra T til S og igjen fra D til T 

• Fellestoneaffinitet: Det er fellestoner mellom T og S (i C-dur er det tonen c, som er grunntone i T og kvint i S) og mellom D og T (i C-dur er det tonen g, som er grunntone i D og kvint i T). 

• Ledetoneaffinitet: Dominantens terts (i C-dur, tonen h) er ledetone til tonika. Ledetonen ligger alltid på skalaens høye 7. trinn. På samme måte som dominantens terts leder til tonikas grunntone kan tonikas terts også sies å lede til subdominantens grunntone.

Den oppmerksomme leser vil oppdage at det hverken er kvintfallssaffinitet, fellestoneaffinitet eller ledetoneaffinitet mellom S og D. Det er et ’hull’ i den tonale kadens. Dette hull blir ofte lukket ved å utvide akkordene på S og D så der nå er fellestoneaffinitet og på en måte også kvintfallsaffinitet mellom dem:

Når vi skriver at det ’på en måte’ også er kvintfallsaffinitet mellom F6 og G7 er det fordi der er kvintfall mellom tonene d og g. Hvis man ligger subdominantens sekst i bassen – så den blir tertsstablet – er den faktisk lik med moll7-akkorden på skalaens annet trinn.

Ufullkommen subdominant

Det vil også si at en Dm7-akkord i C-dur ofte oppfattes som en subdominant med sekst i bassen. Og en ren Dm akkord blir oppfattet som en subdominant med sekst og uten kvint, og derfor blir kalt en ’ufullkommen subdominant’, ofte skrevet som en S med en strek igjennom seg. . Det er ikke helt enighet rundt denne betegnelsen, som ofte blir diskutert.

Når dominanten utvides med en 7’er er det ikke kun en oppadgående ledetone fra dominantens terts til tonikas grunntone; det er også en nedadgående ledetone fra dominantens septim til tonikaens terts.

Den plagale kadens

Hvis S ikke leder videre til D men fortsetter til T kaller man det en plagal kadens. En plagal kadens som S-T har ikke kvintfall mellom grunntonene men derimot kvartfall. Derfor kan man også si at T-D er en plagal kadens. Begge tilfeller kan oppfattes som en forkortelse af den tonale kadens.

Motta musikkteoriundervisning?

Hos Musikk-undervisning.no kan du motta undervisning av en dyktig og erfaren lærer. VI har lærere rundt omkring i hele landet. Vi har dessuten undervisere til alle aldre og nivå, om skreddersyr undervisningen etter dine mål og ambisjoner - Så det er bare å komme i gang!

• Musikkteoriundervisning i Oslo
• Musikkteoriundervisning i Bergen
• Musikkteoriundervisning i Trondheim
• Musikkteoriundervisning i Stavanger
• Musikkteoriundervisning i Drammen

Hva er Musikk-undervisning.no?

Musikk-undervisning.no er en musikkskole med samlingspunkt på en hjemmeside, hvor vi skaper kontakten mellom lærere og elever. Vårt mål er å skape mer musikk i Norge! Vi tilbyr undervisning til alle uansett alder og nivå, da vi har kompetente og dyktige lærere, som alle har flere års erfaring med musikk og ikke minst en ren politiattest.

Hvis du har noen spørsmål til undervisningen, konseptet eller våre musikkteorilærere, så er du alltid velkommen til å kontakte Musikk-undervisning.no på telefon 23 89 89 17 eller mail post@musikk-undervisning,no